Marinarkeologiske kulturminner i Vossavassdraget


Kjøl, skipsvrak av ukjent alder ved Stamnes i Vaksdal. Foto: Elling Utvik Wammer, Bergens Sjøfartsmuseum.


Landingsplass for båt på Bolstadøyri, knyttet til fergested på motsatt elvebredd. Foto: Arild Marøy Hansen, Bergens Sjøfartsmuseum.


Skipsvrak ved Hagavik ved Stamnes, Vaksdal kommune. Skuteside av et kravellbygget fartøy. På grunn av ferskvann uten pelemark er treverket i vraket godt bevart. Foto: Kjetil Sundsdal, Bergens Sjøfartsmuseum.

Del av skutesiden til en 1800-talls jekt på sjøbunnen ved Kallvik på Osterøy. Tre spant er godt synlig og hudbord i nedkant av bildet.
I bakgrunn er trolig nedrast tredekk eventuelt garnering fra fartøyet. Skipsvraket er skadet av pelemark. Foto: Kjetil Sundsdal, Bergens Sjøfartsmuseum.

 

Kartlegging av vassdrag for framtidig overvåking av kulturminner og kulturmiljøer under vann

Bakgrunn og målsetting
I høst har museet sammen med Riksantikvaren satt i gang et miljøovervåkningsprosjekt for kulturminner under vann i Vossavassdraget. Prosjektet vil kartlegge skipsvrak og andre marine kulturminner og hvilke trusler disse er utsatt for i framtiden. Vi vil ta utgangspunkt i en nærmere registrering av vassdraget fra maritim historisk og arkeologisk synsvinkel.

Vossavassdraget
Vossavassdraget går fra Vangsvatnet til Bolstadøyri i Voss kommune, og utgjør ca. 20 km med vassdrag inkludert Evangervatnet og Seimsvatnet. Det er videre ca.15 km fra Bolstadøyri ut til Stamneshella i Vaksdal kommune. Selv om denne delen av området består av sjø, er det rimelig å se det som en del av Vossavassdraget, da det er del av det samme transportsystem og maritime kulturområde. Når vi inkluderer lengden på Vangsvatnet, som er ca 10 km, omfatter Vossavassdraget ca 45 km med vassdrag.

Dette vassdraget har tidligere vært viktig som hovedferdselsåre mellom Voss og Bergen, blant annet for frakt av tømmer fra bygdene i Voss på 1600-tallet, men også i tiden før og etter. Det er også knyttet ulike næringer til vassdraget både på lokalt og regionalt nivå. Voss er også kjent for å ha en lang historie, og er spesielt rikt med funn fra jernalderen. Også nedover vassdraget er det funn arkeologiske levninger fra denne tiden – i tillegg ligger middelalderkirkene plassert med jevne mellomrom nedover vassdraget. Andre gode grunner til at vi har valgt Vossavassdraget som forskningsmål er flere funnmelinger om vrak som ikke er undersøkte, de gode bevaringsforholdene og vassdragets varierte topografi.

Framgangsmåte
Vi har startet med å skaffe et generelt grunnlag for kunnskap om vassdraget og oppsummere de kjente objektene/lokalitetene i vassdraget. Vi har samlet kunnskap gjennom bl.a. Riksantikvarens Askeladden-register, Fylkeskommunen, kommunene, Bergen Museum, bygdebøker, historielag, lokale museer og andre informanter. Senere vil kunnskapen fra denne oversikten bli anvendt videre til å velge ut områder som synes mest potensielle for kulturminner. Det vil også bli innsamlet kartmateriale, både nytt og eldre. Her kan stedsnavn være gode indikatorer for videre avgrensning av interessante områder. Også intervjuer med lokale informanter må analyseres i denne fasen. Feltundersøkelser er tenkt som siste del av registreringen. Her vil utvalgte lokaliteter undersøkes. Både konkrete indikerte funn skal dokumenteres, men det skal også foretas undersøkelser på steder hvor det er grunn til å tro at det kan være kulturminner som ikke er oppdaget.

Resultater så langt
Fram til nå er det jobbet mest med innsamling av eksisterende kunnskap om vassdraget. En befaring ble gjennomført den 11.11. 2009. Under befaringen ble det registrert 3 skipsvrak, hvorav to er § 14-vrak, som er blitt lagt inn i Askeladden. Registreringene ble gjort som resultat av lokal informasjon og viser trolig noe av potensialet som ligger i vassdraget.

Den 14. – 17. 12. 2009 gjennomførte Bergens Sjøfartsmuseum marinarkeologiske registreringer på utvalgte lokaliteter i Vossavassdraget. Under disse undersøkelsene ble det gjort flere skipsfunn som kommer inn under § 14 i Kulturminneloven. Det ble også observert to vadesteder hvor det ikke var mulig å lokalisere arkeologiske levninger. Løsfunn på sjøbunnen bekreftet et gammelt havneområde nedenfor Bolstadøyri gjestgiveri. Hovedvekten av de skipsfunnene som ble befart ved Stamnes og Straume daterer seg trolig til andre halvdel av 1800-tallet, en tid da uttak av sand og brostein ble en viktig næring i området.


Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum
Haakon Sheteligsplass 15 5007 Bergen Postboks 7800, 5020 Bergen
telefon: 55 54 96 00, telefax: 55 54 96 10, e-post: bergens.sjofartsmuseum@bsj.uib.no